My Feed

Tue, 19 May 2026 14:29:11 GMT

Trondheim 6 år etter

Jeg tok visst feil om politikken i Trondheim. Innlegget på bildet skrev jeg for snart 6 år siden (dæven!). Det var åpenbart for Kristin Clemet, meg selv og helt sikkert flere at Trondheimspolitikken var fullstendig tom for luft. Min (ikke helt urimelige) analyse er jo at det er ganske naturlig når ett dominerende parti har fått styre i 20 år. Da er det lite iver og prosjekt igjen. Det var et grått direktørvelde. Null vyer og ambisjoner.

Jeg trodde at om man fikk innført parlamentarisme og kanskje også satt inn noe ny styring så ville man få litt mer fart. Litt mer engasjement i befolkningen, litt mer tro på at politikk er interessemotsetninger og et verktøy for å få til skikkelig bra ting.

Nå har jeg fått vært i Trondheimspolitikken selv, som vara, og litt som fast representant. Hvordan ser det ut fra innsiden?

For å være helt ærlig, verre enn jeg trodde.

AP sitt svar på mange år med direktørvelde var å nominere en kommunedirektør til å være toppkandidat. Akkurat det vi trengte, og så fort han skjønte at han ikke ble ordfører, stakk han til regjeringen og nå er han blitt statsforvalter kjapt sorti ut av trondheimspolitikken. Samtidig som Rune Olsø, som man er godt kjent med, er på vei ut av skjærsilden og tenker å ri på restvarmen av Trond Giskes Nidaros forum for rehabilitering og gjenoppstandelse inn i en ny maktposisjon.

Høyre stilte med Ranum tapetsert på trikken. En perfekt kandidat, kommer utenfra den trauste politikken, ikke så veldig høyremann. Ranum var veldig for alt som er bra, og skikkelig imot alt som er dårlig. Dette må vi jo alle elske? Plutselig var høyre blitt ganske grønne også. Eller var det bare selgeren Ranum som tilbydde rabatter han ikke hadde fullmakt til å gi?

Kanskje var vi litt letturte også? Til eget forsvar trodde jeg oppriktig på behovet for en utlufting i et håp om å få opp engasjementet.

Første red flag (som vi sier nå) kom jo når det nye byrådet skulle etableres. Ranum ville ikke bli byrådsleder? Vi har altså en person som har gått all in til valg på å få makt til å dytte samfunnet i den retningen han mener er rett, også vil han ikke ha makten?

shiiiiiiiiit... Hva er poenget med politikk da?

Hvem får vi til å styre da? En tidligere direktør fra kommunen, som meldte overgang til Høyre (fra FrP) 15 minutter før han fikk vervet. Så vi skulle fortsette direktørvelget, bare gå en liten omvei altså.

Og Dahlberg Hauge er sikkert en kul kis for alt jeg vet, jeg har (heldigvis) ikke deltatt på noen uformelle samlinger på ordførerens kontor. Så jeg vet ikke. Utad derimot fremstod det mest av alt som noe AI-genererte greier fullstendig blottet for politiske visjoner og retning.

Jeg hadde håpet på endring. Det vi endte med var en kommunedirektør som ledet opposisjonen, en førstekandidat fra det største posisjonspartiet som ikke vil ha makt og ansvar, og en byrådsleder ingen har valgt som også er blottet for politisk retning.

Hvor dypt utfordringene egentlig stakk innså jeg først de siste ukene. Først gjennom den såkalte bursdagsfeiringen til ordføreren. Normalt bruker jeg omtrent null kalorier på å bry meg om hvordan andre folk feirer bursdagen sin. Men, når du er en av byens aller mektigste personer og velger å gjøre feiringen til et slags Davos fra Temu med hele den lokale, regionale (og innslag av den nasjonale) makteliten samlet så er det vanskelig å ikke å ikke adressere det. Jeg er lovlig sent til den festen, Snorre Valen har kommentert det utmerket i Morgenbladet.

Det jeg bet meg merke i var hvordan så mange fra opposisjonen deltok i denne samlingen for makteliten, og ikke minst bidro til å avpolitisere ordføreren.

Særlig Arentz fra Rødt ble utfordret på deltakelsen. Det var forbausende hvor svak maktanalyse han fremviste i sitt forsvar. Hvis man ikke skjønner greia med et sånt opplegg er å gjøre Ranum til “hevet-over-politikken-mannen”, hele byens ordfører som ikke driver med politikk så må man stramme opp studiesirklene i Rødt.

Tilsvarende fikk jeg en oppvåkning når jeg i bystyret foreslo at vi kanskje skulle forsøke oss med folkevalgte bydelsutvalg. Et forsøk på å inkludere flere mennesker i lokaldemokratiet. Hvem gikk all in på hogge hodet av meg for det forslaget? SV og Rødt.

De samme partiene (særlig SV) som har brukt hele perioden i opposisjon til å nitidig krangle om kommaplasseringer og forretningsorden fremfor å stable på bena en alternativ politisk visjon.

Trondheimspolitikken er så jævlig mett og fornøyd med selv. Etter hvert bystyremøte går man å drikker øl sammen og er sjukt fornøyde med egen innsats.

Det sier litt at vi har et byråd og et flertall som sier at de styrer videre på en plattform man liksom har forhandlet hardt for å etablere selv om ett parti har forlatt samarbeidet og et helt nytt har gått inn i byrådet. Så skal ikke det ha noen konsekvenser for politikken man er enige om? Hallo, what the fuck (som de sier sørafor), det er bare mulig i Trondheim fordi man driter i politikken og er mest opptatt av å bevare den gode stemningen.

Nå sitter vi altså med et byråd hvor bare et lite mindretall har stilt til valg, som styrer på en plattform som strengt tatt ikke kan gjelde lenger. En ordfører som har klart å heve seg over politikken, godt hjulpet av opposisjonen.

Resultatet er at utviklingen av byen vår først og fremst styres av en gjeng utbyggere som stort sett får gjøre som de vil, og det er det som setter retningen. Visjonære prosjekter som bybane kan vi se langt etter.

Årsakene til at vi havner her er nok flerdelte og helt sikkert egnet for forskning. Min teori er at man har oppnådd en kritisk masse blant de som er inne i systemet og som litt for opptatt av den gode stemningen til at det er vanskelig å knekke skallet. Den andre er det tilnærmede mediemonopolet som eksisterer, med en relativt sidrumpa (tilnærmet) monopolist.

Jeg og mitt parti skal helt sikkert være med på å ta en del av ansvaret. Jeg var flink gutt og spilte med når vi var i byråd. Ikke riste for mye i båten og sånt. Kanskje var vi lettlurte når vi trodde at inngåtte avtaler var verdt noe? Ikke i Trondheim tydeligvis.

Snart skal alle partiene ut i Nordre igjen, tapetsere trynet sitt på trikken og spørre om de kan få lov av deg til å ta vare på den gode stemningen igjen. AP sin strategi var i alle år å friste med én konkret ting for å sikre seg makten, og ellers bare ta vare på den gode stemningen (på rådhuset) resten av tiden. Høyre sin strategi synes å være at du får en ordfører som er hevet over politikken (og livredd for ansvar).

Tiden vi er krever mer enn dette. Vi trenger et mer inkluderende demokrati, og vi trenger politikere som vil inkludere flere mennesker i demokratiet. Som er litt mindre opptatt av å gå i bursdagen/temu-Davos. Politikere som er litt mindre mett og selvtilferdse.

Davos til hverandre, utbyggerne sine interesse og litt mer opptatt av etablere noen visjoner og ha guts til å faktisk gjennomføre det.

Tue, 19 May 2026 14:23:01 GMT