My Feed

Tue, 15 Aug 2023 08:23:30 GMT

Generasjonskampen er evigvarende. Og spesielt er det Babyboomers mot Millennials og Z som går hardt. Mens Gen X, som Douglas Copeland kalte oss en gang, står på utsiden og ironiserer hardt uten å gjøre en ting. Og vi slipper glatt unna med det. En tråd.

Diclaimer: MDGer, økonom og ung Gen Xer ( født 1980). Også, det verktøyet jeg bruker til å poste denne tråden tåler kanskje ikke linker, så det kan hende at det blir litt trøbbel. Men jeg prøver likevel.

Først og fremst, hvis det er noen som ikke forstår generasjonsgrupperingene, så vil jeg anbefale å google litt. Det finnes mange ressurser. Og Boomers, om dere ikke forstår hva som skjer så kan sikker Millennial-barnet ditt hjelpe deg å printe en wikipedia-artikkel.

Den svenske komikeren, TV-verten og skribenten Henrik Schyffert har skrevet en veldig god samfunnsanalyse fra eget ståsted i sin stand-up spesial The 90's - Ett försvarstal https://open.spotify.com/album/0vPcvoflqWUvv7nUO2cfGy

Han snakker om hvordan våre foreldre først var streite, så var hippier, så var japper. Dermed hadde de dekket alle mulighetene og vårt opprør kunne ikke være fri kjærlighet, fordi det hadde de gjort, og ikke fri kapitalisme, fordi det hadde de også gjort. Så vi ga faen.

Gen X ble generasjonen som bare ironiserte over alt, sier han, og som bare ikke har noen meninger. Og det har han i veldig stor grad rett i. Altså, vi har jo meninger, men vi gjør ingenting med dem.

Som eksempel er det vel riktig å bruke meg selv. Da jeg begynte å poste lange tråder på Twitter (det er det som nå heter X, om noen husker så langt tilbake), så tenkte jeg at dette er sikkert fint, men jeg kommer til å bli angrepet fra begge sider.

Høyresiden ville angripe meg for å male dem i et dårlig lys, noen jeg føler jeg kun har gjort ved å påpeke at virkeligheten ikke stemmer med deres syn på den. Og Venstresiden og midten, kanskje spesielt den unge venstresiden og klimaaktivistene ville påpeke hykleriet mitt.

Det var derfor jeg brukte disclaimerne, for nettopp å oppfordre til å kritisere det hykleriet som ikke bare jeg, men hele min generasjon står for. Men sånn ble det bare ikke.

Boomerne ødela økonomien med sitt ultrakapitalistiske syn. Selv venstresiden hadde ultrakapitalisme som sin ledesnor forkledd som NPM og Nyliberal økonomisk teori. Det er tross alt Arbeiderpartiet som har privatisert Norge, ikke Høyre, ironisk nok.

Men da Gen X kunne reist seg, tatt styringen og fikset problemene, satte vi oss ned bak pultene våre, jobbet, tjente penger og ironiserte over hvordan alt er på vei til helvete.

Det samme gjelder i politikken. Det er endel flinke Gen Xere, men de har bare ikke steppet opp, og de mest lovende er har vist seg, som meg, å være mye fint prat, men få gode kvaliteter.

OBM og Giske er det vel ingen som vil ha, og Høye, Eriksen Søreide og Røe Isaksen har vel selv meldt seg ut av den kampen. Det er vel ingen som egentlig tror på Listhaug som statsminister? SV og Venstre ledes allerede av Millennials.

Faktisk, av Norges 45 statsministre var 32 av dem yngre enn de eldste Gen X er nå da de ble valgt. Og Gen X har som sagt ingen reelle kandidater.

Det som er gode nyheter er at hele 5 statsministre ble valgt inn da de var yngre enn det de eldste millennials er ved neste valg. Og der er lista full av gode kandidater, heldigvis.

Tilbake til mitt eget eksempel. Jeg er MDGer, men har jobbet i oljebransjen i mange år, samtidig som jeg var MDGer vel å merke. Jeg har jobbet for Gazprom, for de som kjenner det selskapet.

Og jeg snakker om omfordeling og skatting av de rike mens jeg har jobbet i finans med å gjøre rike rikere og å hjelpe dem å styre pengene deres skattemessig fordelaktig. Og det gjør jeg med ren samvittighet.

Fordi som god Gen Xer så ironiserer jeg heller over problemene enn å gjøre noe med dem. Vi i Gen X er ikke bare ikke løsningen, vi er en stor del av problemet. Det var ikke vi som ødela miljøet og økonomien. Men vi kunne fikset dem og bare gjorde det ikke.

Så jeg ønsker dere yngre generasjoner, millennials, Gen Z og etterhvert Alfa lykke til. Dere har mye å gjøre og alt dere kan forvente fra de før dere er motarbeidelse fra Boomerne, og ironisering fra oss.

Fri, 11 Aug 2023 16:26:19 GMT

Med jevne mellomrom dukker det opp historier om forskningsjuks, men hvilke konsekvenser har det egentlig å bli tatt for juks? Hvor lenge skal et yrkesforbud egentlig gjelde? En tråd

Disclaimer: dette handler om Jon Sudbø. Sudbø har vært navngitt i media siden begynnelsen av saken, så det er ikke noe poeng i å anonymisere ham. Jeg har selv ikke forsket utover masteroppgaven min og da jeg var assistent ansatt under studietiden.

Jon Sudbø, Overlege ved Rikshospitalet, Onkolog, tannlege og lege og en av Norges fremste medisinske forskere ble i 2006 tatt for omfattende forskningsjuks. Han hadde gjennom karrieren sin brukt et fabrikkert datasett for å vise en statistisk sammenheng som ikke stemte.

Han hadde funnet at Ibuprofen, som kan ha ganske alvorlige bieffekter, reduserte faren for munnhulekreft. Men det stemte ikke. Han fant på 400 pasienter. Og Camilla Stoltenberg så at det var noe galt.

Det betydde ar doktoravhandlingen og tre påfølgende artikler måtte trekkes tilbake. Han mistet retten til å praktisere som lege og tannlege. Og mistet selvsagt jobben. Han fikk altså yrkesforbud.

Men selv om du har jukset i forskningen din kan du være helt ok som allmennlege eller tannlege. Og det er mange steder som trenger tannleger i Norge. Så Sudbø, som er fra indre Telemark dro til Seljord som trengte tannlege.

Der søkte kommunen om gjeninnsettende av tannlegelisensen, noe han fikk på begrensede vilkår. Hovedvilkåret var at han ikke fikk drive forskning.

I Seljord har han siden 2008 tydeligvis gjort en god jobb, noe som ikke er så rart. Han har tross alt en fortid som en av Norges fremste tannleger og leger. Forskningsjuks eller ikke, du får ikke ta PhD på Rikshospitalet uten å være flink.

I 2013 mener han at han har «sonet» ferdig og søker om å få forskningslisensen tilbake. Altså full lege- og tannlegelisens uten begrensninger. Da fikk han avslag. I dag har han «Begrenset autorisasjon med vilkår»

I 2016 trenger Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) en person med tannlegekompetanse (og gjerne forskningskompetanse) som klinikksjef. Dette er ikke en forskningsstilling, men en lederstilling.

Og lederstillingen er for klinikken, ikke for forskningsarbeidet. Likevel har enkelte i forskningsmiljøet reagert på ansettelsen. Spesielt siden klinikken er hvor mye av dataproduksjonen til forskningen foregår.

Nå, nesten 20 år etter han ble tatt i forskningsjuks er han altså tilbake i Oslo, jobber nært forskning og har yrkesbegrensning, men ikke -forbud. Hva tenker folk? Er dette greit? Har han sonet nok?

Fri, 11 Aug 2023 07:22:20 GMT

SV ønsker å «demokratisere økonomien». Dette kan bety mye forskjellig, men i hovedsak mener man en av to ting: 1. at eierskap fordeles mer på enkeltpersoner; eller 2. at eierskap legges mer på staten

Disclaimer: er MDGer og økonom. Har jobbet hele livet i privat sektor (med to-tre sommerjobber som unntak) og har mye av karrieren i finanssektoren og har hjulpet mange rike å forbli rike eller bli rikere.

I det siste har SV kommet med noen radikale forslag for å endre den norske pengepolitikken. Dette er forslag som fagmiljøene innenfor økonomi i all hovedsak har vært svært positive til, om ikke applaudert.

Det er altså noe som har skjedd med SV. De har tatt innover seg at den norske økonomien er grunnleggende kapitalistisk, og at det man bør jobbe for er reformer som gjør økonomien med demokratisk.

Ikke minst betyr det at de ønsker å bedre situasjonen til de som har minst, innenfor det rammeverket som ligger til grunn. Her mener jeg de både treffer og bommer.

Det er viktig å si at jeg ikke er sosialist. Man kan spøke med ord som klorofyllkommunist, men når det kommer til det mener jeg sentralstyring bør begrenses. Jeg er heller ikke kapitalist.

Dagens system har skapt ulikheter i eierskap som har en sterk negativ effekt på det egalitære demokratiet vi påstår å være. Det er en forskjell på rik og fattig innenfor alle samfunnssegmenter.

Men hvordan demokratiserer vi da økonomien? Først og fremst mener jeg at statlig eierskap ikke skal være et mål i seg selv. Det er nok en grad av ideologi i det, men det er viktig at offentlig sektor gjør det de er best på.

Offentlig sektor er best på omfordeling, derfor er det bra at de skattlegger og overfører mellom rike og fattige. Offentlig sektor er best på allmenne tjenester som skole og helse. Det betyr ikke at det ikke kan være private aktører, men de må ligge utenfor.

Offentlig sektor er dårlige på vareproduksjon, mye tjenesteproduksjon, butikkdrift og mye annet. Det er det bra de holder seg ute av. Men er det gitt at et rendyrket kapitalistisk system er best på dette? Nei, ikke i det hele tatt.

Og her kommer den delen av den demokratiserte økonomien som både SV og jeg mener vi virkelig trenger. Vi trenger en mer distribuert eiermodell. Vi må insentivere kooperativer og ansatteide bedrifter.

SV skriver «Dette inneber ulike former for eigarskap - som arbeidareige, samvirke og offentleg eige. Ideelle aktørar og selskap som blir styrte etter andre mål enn rein profittmaksimering, er og viktige element i ein sosialistisk økonomi.»

Og de har helt rett, men ikke bare i en sosialistisk økonomi. I en demokratisk økonomi bør det insentiveres til andre eierskapsmodeller enn tradisjonelle aksjeselskap, selvfølgelig uten tvang som relevant middel.

Det kan være så enkelt som at samvirkeselskaper eller ansatteide selskaper får fordeler med formuesbeskatning eller at det settes krav til eierskap gjennom trepartssamarbeidet.

Og statlige virksomheter bør da også inkluderes i disse løsningene. I stedet for å privatisere gjennom børsnotering bør man ha fokus på privatisering gjennom andre eierskapsmodeller.

Dette fører til desentralisert styring, og beslutningene tas nært problemene. Dette til forskjell fra sentralisert styring, hvor beslutningene tas langt fra problemene.

Det er forlokkende å skulle la stortinget ta beslutninger og kalle det demokratisering. Men det er bare sentralisering. Og det er noe helt annet enn demokratisk styring. Det er politisk kontroll.

Jeg skal ikke direkte gå inn på ideelle aktører og motivasjoner annet enn profitt, men det er klart at med et bredt eierskap i en bedrift kommer ofte et bredt spekter av motivasjon frem også. Det er veldig positivt.

Som referanse, dette er fra SVs prinsipprogram: "Gjennom auka demokratisk styring av økonomien skal kapitalistisk logikk få ein mindre dominerande plass, mens det aktivt blir lagt til rette for eit mangfald av sosialistiske praksisar.

Dette inneber ulike former for eigarskap - som arbeidareige, samvirke og offentleg eige. Ideelle aktørar og selskap som blir styrte etter andre mål enn rein profittmaksimering, er og viktige element i ein sosialistisk økonomi.

Særleg lokalsamfunna skal få meir demokratisk eigarskap og styring i okonomien. Målet vårt er & endre dagens kapitalistiske system til ein demokratisk styrt, sosialistisk økonomi."

Tue, 08 Aug 2023 11:15:17 GMT

Jeg ba en sånn AI-app skrive litt om gull. Prompten var "Explain the intrinsic value of gold." Det ble et "gold bro" eventyr uten sidestykke. Vær så snill, ikke les dette og tenk at gull er veien, sannheten og livet.

English explanation: I prompted an AI-app to write a thread and to "Explain the intrinisc value of gold." This is a gold bro fairy tale without equal. Please do not read this and think that gold is the way the truth and the life.

#DidYouKnow that gold has been a symbol of value and wealth for centuries? Today, let's dive into the intrinsic value of this precious metal in the realm of #Economy and #Finance.

Gold, with its shimmering allure and timeless beauty, holds a special place in the hearts of investors worldwide. But what sets gold apart from other assets?

First and foremost, gold is a hedge against inflation. In times of economic uncertainty, when paper currency loses its luster, gold shines brighter than ever. It maintains its value, acting as a safe haven for investors seeking stability and preserving their wealth.

Unlike fiat currencies, which can be printed at will, gold is limited in supply. This scarcity drives its intrinsic value higher, contributing to its long-term stability.

Moreover, gold holds its allure not only as an investment but also as a diverse industrial metal. It boasts excellent conductivity, resistance to corrosion, and is widely used in electronics and various medical applications.

Historically, gold has weathered countless market fluctuations, economic downturns, and geopolitical upheavals. It has always emerged as a store of value for individuals and governments alike.

In recent times, gold has also gained traction as a hedge against geopolitical uncertainties. Its value often surges during times of global tension, reflecting the faith investors place in this precious metal as a reliable asset.

Furthermore, gold is highly liquid, making it easy to buy and sell in various markets around the world. Its global recognition and acceptance provide investors with opportunities for diversification and quick response to changing market conditions.

As we navigate our way through the complex world of finance, understanding the intrinsic value of gold becomes essential. Its longstanding reputation and unique properties make it a vital component of any well-rounded investment strategy.

So, whether you're a seasoned investor or just starting on your financial journey, consider #gold as a valuable addition to your portfolio. Its timeless allure and intrinsic value can help safeguard your wealth and pave the way for a brighter financial future.

#Economy #Finance #Gold #Investment #IntrinsicValue #Wealth #Hedge #Diversification #Stability

Jeg tror jeg fortsetter å skrive trådene mine selv. Hva tror dere?

Tue, 08 Aug 2023 07:07:50 GMT

I økonomifaget så er det to måter å snakke om verdi. De to erforskjellige, men fungerer sammen for å forklare verden rundt oss. Hva betyr det for crypto bros? Tråd om verdi, gull og krypto

Disclaimer: økonom og MDGer. Har ikke investert i gull eller krypto. Videre er det viktig her at verdi er forskjellig fra pris. Verdi er hva noe er verdt for en person, pris er hva det koster i butikken.

Verdi er et rart konsept. Når man først lærer mikroøkonomi så lærer du at verdien folk setter på en vare eller tjeneste er illustrert gjennom etterspørselskurven. Når noe har lav pris er det mange som vil kjøpe, fordi mange setter en verdi på varen som er høyere enn prisen.

Når det er høy pris er det færre som setter en høyere verdi enn prisen. Med disse to sammen sier man da at varen har den verdien tilsvarende det noen er villig til å betale for den.

Den ene måten å sette verdi på en vare eller tjeneste er å tenke på substitutter. Hvis jeg ikke kjøpte denne varen, hva ville jeg kjøpt i stedet? Da får man et godt bilde av verdien for en selv. Og ved å se på forskjellene på de to kan man etablere relative verdier.

En annen vinkel på dette er å spørre seg hva man må gi opp (alternativkostnad) ved å kjøpe en vare.

Den andre måten å tenke på verdi på, gjerne da en bare du allerede eier, er å tenke på alternativ bruk av varen. I likhet med over er det en kostnad ved å kommer inn ved at man gir opp den alternative bruken.

En trestol kan brukes som både stol og fyringsved, og du bruker den til den bruken som har mest verdi for deg, men hvos du ikke trenger en stol, har den kun verdi som fyringsved for deg.

Hva sier dette deg, jo ingen varer har en iboende verdi i seg selv. All verdi handler om bruk. Og da kommer konseptet penger eller valuta inn. Penger har i utgangspunktet ingen alternativbruk som vare enn å bruke det som betalingsmiddel. Derfor kan inflasjon bli et problem.

Verdien på pengene faller og det er ingenting vi kan gjøre, fordi det er ingen annen bruk. Da er det mange peker på gull. Gullet skal liksom brukes som en hedge mot inflasjon, fordi gull ikke forverres over tid. Men hva er egentlig gullets iboende verdi?

Det er ingen god grunn til at 46% av gullet vi har dag etterspørres utelukkende som investering. Bare 10% brukes industri og teknologi. Hva er det da som gir gullet sin verdi? Det er ikke alternativbruken, så det må da være troen på gullets iboende verdi uavhengig av bruk.

Det har i hundrevis, om ikke tusenvis av år vært en slags overtro i likhet med tro på religioner og guder , at gullet har en iboende verdi. Dette er utelukkende basert på at det er holder seg pent, er sjeldent og at mange tror på det.

Det er ingen grunn til at gullet skal være så spesielt, med mindre det har verdi som valuta. Og om du tenker deg om, så gjelder den samme logikken i stor grad på Bitcoin og andre kryptovalutaer, men kanskje enda mer, fordi du har ikke engang noe fysisk å holde.

I likhet med gull er kryptovalutaer sjeldne og noen har bestemt seg for å stole på valutaen men til forskjell fra gull har man ikke noen alternativ bruk, man kan ikke bruke kryptovalutaer i teknologi eller industri. De har altså ingen alternativ verdi utover som valuta.

Det i seg selv er helt uproblematisk. På samme måte som monopolpenger har verdi når du spiller monopol fordi alle er enige om at det er sånn reglene er så har Kryptovaluta verdi fordi alle enige om at de har verdi.

I tillegg i likhet med gull er kryptovaluta som sagt sjeldent fordi prosessene som produserer den, såkalt cryptomining er en tung og ressurskrevende prosess og det er svært dyrt å utvinne valutaen. Dermed opprettholdes skjeldenheten.

Du får på samme måte som med gull og all annen valuta en regulert tilførsel, men med kryptovaluate er det gjennom ressurskrevende industri heller enn av en myndighet. Det er en forskjell som betyr enormt mye i måten Kryptovaluta fungerer sammenlignet med andre penger.

Vanlige penger er utstedt av en stat og har dermed en forventning om en verdi i den virkelige verden selv om det i utgangspunktet ikke har mer verdi enn verdien av tilliten til myndighetene.

Det er altså ikke markedskreftene som sådan som gir prisen, men tilliten til et system som avgjør verdien på valuta dette er grunnleggende forskjellig fra markedsøkonomi generelt fordi kryptovaluta han nettopp ikke har alternativ bruk.

Hva er da poenget med krypto og gull som valuta? Hvorfor skal vi ha det i det hele tatt? Det er sporbarheten, eller rettere sagt mangelen på sporbarhet. Man kan gjennom transaksjoner med både gull og kryptovaluta være helt anonym.

Men med gull må man fysisk overlevere noe, med kryptovaluta kan man overføre elektronisk helt anonymt. Og det har en reell verdi for mange mennesker. Ikke nødvendigvis ulovlig, men det også. Det er den iboende verdien. Anonymiteten.

Dersom noen spør meg om de skal investere i gull eller krypto sier jeg vanligvis at jeg gjør det ikke, men at det godt kan være et innslag i en balansert portefølje. Men du bør forstå hva du driver med for at det skal være verdt det.

Tue, 08 Aug 2023 07:04:27 GMT

I økonomifaget så er det to måter å snakke om verdi. De to erforskjellige, men fungerer sammen for å forklare verden rundt oss. Hva betyr det for crypto bros? Tråd om verdi, gull og krypto

Når det er høy pris er det færre som setter en høyere verdi enn prisen. Med disse to sammen sier man da at varen har den verdien tilsvarende det noen er villig til å betale for den.

En annen vinkel på dette er å spørre seg hva man må gi opp (alternativkostnad) ved å kjøpe en vare.

En trestol kan brukes som både stol og fyringsved, og du bruker den til den bruken som har mest verdi for deg, men hvos du ikke trenger en stol, har den kun verdi som fyringsved for deg.

Vanlige penger er utstedt av en stat og har dermed en forventning om en verdi i den virkelige verden selv om det i utgangspunktet ikke har mer verdi enn verdien av tilliten til myndighetene.